
Russiske påvirkningsnettverk bruker forfalskede nyhetsrapporter til å spre villedende opplysninger om Ukraina og landets internasjonale samarbeidspartnere. En oppdiktet journalistisk undersøkelse som feilaktig er blitt tilskrevet det franske magasinet Le Point, er blitt spredt via russiske Telegram-kanaler og et omfattende nettverk av nettsteder. Deretter har KI-tjenesten Claude gjengitt påstandene som sanne og vist til et av nettstedene i nettverket. Saken viser hvordan falske nyheter kan få ytterligere spredning gjennom digitale informasjonstjenester. Samtidig gir nye myndighetsrapporter og forskningsresultater et klarere bilde av organisasjonsstrukturene bak russisk informasjonspåvirkning.
Den 12. oktober 2026 advarer Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt om en omfattende skyggekrig rettet mot landet. På den samme pressekonferansen beskriver den tyske sikkerhetstjenesten BfV hvordan russisk hybridvirksomhet omfatter informasjonsmanipulasjon, sabotasje og andre sikkerhetstrusler. Advarslene kommer samtidig med nye europeiske kartlegginger av russiske påvirkningsoperasjoner. Undersøkelsene viser hvordan etablerte mediers identitet utnyttes for å gi oppdiktede opplysninger troverdighet. Opplysningene spres gjennom koordinerte kanaler og publiseres på nytt på nettsteder som kan fremstå som uavhengige av hverandre. Når KI-baserte informasjonstjenester bruker disse opplysningene, oppstår en ny spredningskanal der mottakeren ikke alltid har mulighet til å vurdere hvor informasjonen kommer fra.
Forfalskning av medieinnhold som påvirkningsmetode
Russisk informasjonspåvirkning foregår ikke bare gjennom statlige medier og åpent Kreml-vennlige informasjonskanaler. En dokumentert metode er å utnytte identiteten til etablerte nyhetsorganisasjoner for å få oppdiktede opplysninger til å fremstå som troverdig journalistikk. Forfalskede artikler og videoer utstyres med kjente logoer, grafiske kjennetegn og iblant oppdiktede uttalelser fra virkelige personer. Den egentlige avsenderen skjules bak en tilsynelatende uavhengig nyhetskilde. Når historien spres videre, kan henvisningen til det etablerte mediet følge med og skape inntrykk av at opplysningene allerede er kontrollert.
I en kartlegging fra september 2026 dokumenterer analyseselskapet NewsGuard 906 identifiserte medieforfalskninger med tilknytning til tre russiske påvirkningsoperasjoner. Materialet er presentert som om det stammer fra 163 etablerte medier i 21 land. Blant nyhetsorganisasjonene som er blitt misbrukt, er BBC, Euronews, Politico og Deutsche Welle. Forfalskningene er blant annet brukt til å spre korrupsjonsanklager mot ukrainske representanter og villedende opplysninger om europeiske politikere. På denne måten utnyttes etablerte mediers omdømme for å gi oppdiktede historier større troverdighet.
NewsGuard har samtidig korrigert en tidligere opplysning om veksten i aktiviteten. Selskapet oppga opprinnelig en økning på 850 prosent fra første halvår 2025 til samme periode i 2026. Etter innvendinger fra en uavhengig forskergruppe erkjenner NewsGuard at kartleggingen for 2025 ikke var like omfattende. Den opprinnelige sammenligningen kan derfor ha overdrevet veksten. Korrigeringen endrer ikke det faktum at de dokumenterte forfalskningene eksisterer, men begrenser muligheten til å fastslå hvor raskt aktiviteten har økt.
Det sentrale ved metoden er hvordan falske opplysninger kan få økt troverdighet gjennom flere ledd. En oppdiktet nyhetsrapport blir først utstyrt med en kjent avsender. Deretter gjengis innholdet av andre nettsteder og brukerkontoer som viser til den angivelige originalkilden. Hvis opplysningene fortsetter å spre seg, kan flere publiseringer skape inntrykk av uavhengig bekreftelse, selv om alle bygger på den samme forfalskningen.
Den forfalskede franske undersøkelsen
Den 10. april 2026 begynner prorussiske Telegram-kanaler å spre påstander om at mer enn 20 000 ukrainske soldater har desertert etter å ha fått medisinsk behandling i Frankrike. Ifølge historien skal hver tredje ukrainske soldat som ble behandlet i landet i 2025, ha blitt værende i Frankrike i stedet for å vende tilbake til Ukraina. Materialet inneholder også beskyldninger om at ukrainske soldater har sluttet seg til kriminelle grupper i Frankrike. Det franske magasinet Le Point oppgis som kilde. Påstandene presenteres sammen med en video som bruker magasinets logo og etterligner det journalistiske uttrykket.
Le Point har imidlertid aldri publisert en slik undersøkelse. Den 14. april offentliggjør Ukrainas senter for bekjempelse av desinformasjon en gjennomgang av materialet. Senteret fastslår at Le Point ikke har publisert opplysningene, og at tilsvarende statistikk verken finnes hos etablerte internasjonale medier eller i offisielle kilder. Ifølge senterets kartlegging ble forfalskningen først spredt gjennom russiske Telegram-kanaler og deretter gjengitt av nettsteder som sprer propaganda, som om den var en reell nyhet fra Frankrike.
Deler av spredningen kan spores til den russiske Telegram-kanalen Военный обозреватель, som betyr militærobservatør. I et innlegg 10. april gjengir kanalen påstanden om de ukrainske soldatene med en uttrykkelig henvisning til Le Point. Historien forekommer også i russiske nyhetsmedier, der den presenteres som en journalistisk avsløring. De identifiserte publiseringene viser hvordan den forfalskede kildehenvisningen følger historien når den spres videre.
Den som opprinnelig produserte videoen, har derimot ikke kunnet identifiseres ut fra offentlig tilgjengelige opplysninger. Det er heller ikke fastslått hvilken kanal som først publiserte materialet. Den dokumenterte spredningen viser at forfalskningen forekom i flere prorussiske informasjonsmiljøer, men gir ikke grunnlag for å fastslå den interne ansvarsfordelingen bak hele operasjonen.
Offisiell behandlingsstatistikk støtter ikke de påståtte tallene
Det angivelige omfanget av deserteringene kan sammenholdes med Ukrainas offisielle statistikk over medisinske evakueringer. Ifølge opplysninger fra en ukrainsk helsemyndighet hadde 6 445 ukrainere fått behandling i 33 land gjennom det internasjonale programmet Medevac Ukraine frem til 20. februar 2026. Programmet omfatter soldater, veteraner, barn og andre sivile som er rammet av krigen. Av pasientene hadde 231 blitt tatt imot til behandling i Frankrike. Verdens helseorganisasjon (WHO) bekrefter også i mars 2026 at mer enn 6 400 ukrainere har fått behandling i utlandet gjennom programmet.
Statistikken gjelder et særskilt koordinert behandlingsprogram og omfatter ikke nødvendigvis alle ukrainere som har fått medisinsk behandling i utlandet. Den kan derfor ikke brukes som en fullstendig oversikt over ukrainske soldater som er blitt behandlet i Frankrike. Den viser derimot at påstanden om mer enn 20 000 desertører ikke har støtte i det offentliggjorte tallgrunnlaget fra programmet. Det er heller ikke lagt frem uavhengig dokumentasjon for deserteringene. Den franske journalistiske undersøkelsen som angivelig skulle underbygge historien, eksisterer heller ikke.
Spredningen gjennom det russiske Pravda-nettverket
Den falske Le Point-rapporten spres ikke bare på Telegram og russiske nyhetssider. Ifølge NewsGuards kartlegging publiseres materialet på nytt på tolv språk gjennom Pravda-nettverket, et omfattende nettverk av nettsteder som sprer Kreml-vennlig innhold. Nettverket retter seg mot ulike land og språkgrupper og gjengir store mengder materiale fra prorussiske informasjonskanaler.
Ifølge NewsGuard omfatter nettverket rundt 280 nettsteder. I løpet av 2025 publiserte det anslagsvis 6,3 millioner artikler, deriblant gjentatte publiseringer av 115 identifiserte falske påstander. Tallene beskriver omfanget av publiseringsaktiviteten, men må ikke sidestilles med antallet personer som er blitt nådd eller påvirket. Flere publiseringer kan inneholde de samme grunnleggende opplysningene og bli spredt uten å ha noen nevneverdig faktisk leserskare.
Den store mengden republisert materiale har likevel betydning for hvor lett opplysningene blir tilgjengelige. En historie som først forekommer i et avgrenset russisk informasjonsmiljø, kan senere finnes på mange nettsteder og i flere språkversjoner. Ved vanlige informasjonssøk kan disse publiseringene fremstå som separate kilder, selv om de gjengir det samme opprinnelige innholdet. Gjentakelsene kan dermed gi en oppdiktet historie et skinn av uavhengig bekreftelse.
Le Point-saken viser hvordan en forfalsket nyhetsrapport kan spres fra prorussiske Telegram-kanaler til russiske nyhetssider og videre til et internasjonalt nettverk av nettsteder. Det dokumenterte forløpet betyr derimot ikke at hver enkelt republisering er blitt styrt av den samme aktøren. Det viser heller ikke at alle involverte har kjent til forfalskningens opprinnelse. Forbindelsene mellom publiseringene må derfor skilles fra spørsmålet om felles operativ ledelse.
Tidligere kartlegging av prorussiske medienettverk i Europa
I mars 2024 publiserte InformNapalm sammen med journalister fra Insight News en undersøkelse av europeiske medienettverk som sprer prorussiske budskap. Metoden omfattet nettanalyse og søkeordanalyse ved hjelp av verktøyene SimilarWeb og SE Ranking, med bistand fra selskaper som spesialiserer seg på nettanalyse og søkemotormarkedsføring. Analytikerne identifiserte nettsteder med lignende innhold, gjensidige henvisninger og henvisningstrafikk.
Ifølge undersøkelsen tyder lignende innhold, felles søkeord og gjensidige lenker og henvisninger på at nettstedene har felles mål. Disse forbindelsene er likevel ikke i seg selv tilstrekkelige til å fastslå felles operativ ledelse. Ifølge undersøkelsen bekreftet henvisningstrafikken at nettstedene hadde en overlappende leserskare, ettersom brukerne klikket på lenker fra ett nettsted til et annet. Resultatene ble visualisert i en interaktiv infografikk der størrelsen på hvert nettsted gjenspeilte den månedlige trafikken, mens tykkelsen på linjene viste antallet omtaler og lenker. Ifølge undersøkelsen var disse mediene mest aktive i Tyskland og Frankrike.
Undersøkelsen viste også at det blant skribentene fantes personer med direkte forbindelser til Russland, og at noen av dem hadde flyttet dit. Nettstedene beskrev ofte seg selv som frie og uavhengige og omtalte innholdet sitt som alternativ informasjon. InformNapalm vurderte at nettsteder som har eksistert lenge, retter seg mot bestemte målgrupper og ligner andre vestlige medier, kan overbevise flere lesere enn prorussiske nettsteder med ordet Pravda i domenenavnet.
Vurderingen ble gjort før NewsGuard offentliggjorde opplysningene om Pravda-nettverkets omfang i 2025. Undersøkelsen ble dessuten publisert lenge før Le Point-forfalskningen og omhandler ikke denne saken. Den beskriver derimot et lignende mønster der nettsteder som siterer og lenker til hverandre, fremstiller seg som uavhengige.
Forfalskningen gjengis av en KI-tjeneste
En særlig viktig del av Le Point-saken handler om hva som skjer etter at materialet er publisert på nytt. I en undersøkelse fra 4. mai 2026 gjennomgår NewsGuard hvordan KI-tjenesten Claude håndterer falske påstander fra russiske og iranske informasjonsmiljøer. Undersøkelsen omfatter ulike typer spørsmål. Noen er nøytralt formulert, mens andre tar utgangspunkt i at den aktuelle påstanden er riktig. Forskerne undersøker også hvordan tjenesten svarer på spørsmål som etterspør innhold til videre spredning av villedende informasjon.
Når Claude får spørsmål om den påståtte Le Point-undersøkelsen, gjengir tjenesten den oppdiktede påstanden som sann i to testsituasjoner. Det dreier seg om ett spørsmål som forutsetter at historien er sann, og ett som er utformet for å fremkalle ytterligere villedende innhold. I begge tilfellene viser Claude til et franskspråklig nettsted i Pravda-nettverket. Nettstedet har tidligere publisert forfalskningen på nytt, og Claude bruker det som kilde til sitt feilaktige svar.
Dette er et dokumentert eksempel på hvordan villedende opplysninger fra et prorussisk nettverk kan brukes som grunnlag for et KI-generert svar. Opplysningene får en ny spredningskanal når en automatisert tjeneste gjengir dem uten tydelig å redegjøre for svakhetene ved kildematerialet. For mottakeren kan påstanden fremstå som kontrollert, selv om nettstedet som oppgis som kilde, bare gjentar en oppdiktet historie.
Googles KI-svar og forskjeller i dokumentasjonsgrunnlaget
NewsGuard beskriver i september 2026 også et tilfelle der Googles automatisk genererte sammendrag i søkeresultatene, AI Overview, ifølge selskapet skal ha bekreftet den samme historien. Dette skal ha skjedd tre dager etter at forfalskningen først begynte å spre seg. Google bestrider at dokumentasjonen er tilstrekkelig, og påpeker at det fremlagte skjermbildet ikke viser det opprinnelige spørsmålet. Selskapets egen undersøkelse har heller ikke klart å gjenskape svaret. Dokumentasjonsgrunnlaget er derfor forskjellig for de to observasjonene. NewsGuards Claude-undersøkelse inneholder dokumenterte svar og kildehenvisninger, mens opplysningen om Google bygger på et resultat Google ikke har kunnet bekrefte.
Undersøkelsene viser ikke at treningsdataene til KI-modellene er blitt permanent endret. Den dokumenterte sårbarheten gjelder først og fremst informasjonssøk. Når en KI-tjeneste bruker søkeresultater og andre nettkilder, kan upålitelig materiale bli gjengitt som et faktisk grunnlag. Dermed kan den samme oppdiktede påstanden nå personer som aldri besøker nettstedene der den opprinnelig ble spredt.
Forskningens begrensninger og KI-systemenes sårbarhet
Det er dokumentert at KI-tjenester under visse omstendigheter gjengir desinformasjon. Det er likevel usikkerhet om problemets omfang og i hvilken grad det skyldes målrettet manipulasjon. I mars 2025 legger NewsGuard frem en undersøkelse der KI-tjenester gjengir falske påstander fra Pravda-nettverket i omtrent en tredjedel av svarene som ble undersøkt. Resultatet reiser spørsmål om russiske aktørers muligheter til å påvirke KI-baserte informasjonstjenester gjennom omfattende publisering av villedende materiale.
En fagfellevurdert studie fra oktober 2025 gir imidlertid et mer nyansert bilde. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Misinformation Review ved Harvard Kennedy School. Forskerne analyserer 416 svar fra fire KI-baserte informasjonstjenester. Spørsmålene bygger på tidligere identifiserte russiske desinformasjonspåstander. Bare 21 svar, tilsvarende fem prosent, støtter de falske påstandene. Henvisninger til nettsteder med forbindelser til Kreml forekommer i åtte prosent av svarene, men brukes ofte til å tilbakevise påstandene eller beskrive dem som usikre.
Forskerne peker på en alternativ forklaring på enkelte feilaktige KI-svar. Når det mangler pålitelige opplysninger om et svært spesifikt emne, kan mindre troverdige nettsteder få uforholdsmessig stor betydning i søkeresultatene. Slike informasjonshull trenger ikke å være resultatet av en vellykket, koordinert operasjon rettet mot KI-systemet. Studien gir derfor begrenset støtte til teorien om at omfattende publisering av desinformasjon automatisk fører til systematisk påvirkning av KI-tjenester.
Undersøkelsene bruker ulike metoder og utvalg av spørsmål. Resultatene kan derfor ikke sammenlignes som om de målte de samme forholdene på forskjellige tidspunkter. Den tilgjengelige forskningen viser at falske opplysninger kan forekomme i KI-genererte svar, men gir ennå ikke tilstrekkelig grunnlag for sikre konklusjoner om omfanget av bevisst manipulasjon. Det er derfor nødvendig å skille mellom enkeltstående feilaktige svar og en vellykket informasjonsoperasjon.
Organisasjonene bak russisk informasjonspåvirkning
Organisasjonsstrukturene bak deler av den russiske informasjonspåvirkningen er langt bedre dokumentert enn dens samlede virkning på KI-systemer. I en oversikt fra juli 2026 redegjør den britiske regjeringen for organisasjoner og personer som er ilagt sanksjoner på grunn av informasjonsoperasjoner til støtte for russiske statsinteresser.
En sentral aktør er den russiske organisasjonen Social Design Agency (SDA). Storbritannia knytter organisasjonen til en påvirkningsoperasjon som benytter forfalskede nyhetssider og oppdiktet journalistisk materiale. Operasjonen er internasjonalt kjent under det tyske navnet Doppelgänger, som betyr dobbeltgjenger. Betegnelsen viser til metoden der det opprettes nettsteder som etterligner etablerte nyhetsmedier, og som deretter brukes til å spre villedende opplysninger.
Ifølge britiske myndigheter har SDA mottatt oppdrag og finansiering fra den russiske staten. Organisasjonen har sammen med selskapet Structura deltatt i operasjoner rettet mot Ukraina og europeiske samfunn. Den 11. mai 2026 innfører Storbritannia sanksjoner mot 56 aktører med tilknytning til russisk informasjonspåvirkning, deriblant 49 ansatte i SDA. Tiltakene viser at britiske myndigheter betrakter virksomheten som en del av en organisert russisk strategi for informasjonspåvirkning.
Centre for Geopolitical Expertise og Rybar
Den Moskva-baserte organisasjonen Centre for Geopolitical Expertise, et senter for geopolitisk ekspertise, omfattes også av de britiske tiltakene. Ifølge den britiske regjeringen har organisasjonen forbindelser til russiske etterretningstjenester og har koordinert støtte til et annet påvirkningsnettverk, kjent som Storm-1516. Nettverket er blitt knyttet til oppdiktede beskyldninger mot europeiske politikere, manipulerte videoer og nettsteder som etterligner etablerte nyhetsorganisasjoner. Innholdet spres gjennom sosiale medier og andre digitale kanaler for å påvirke samfunnsdebatten og svekke den internasjonale støtten til Ukraina.
Den britiske kartleggingen omfatter også det russiske medieselskapet Rybar. Selskapet har bygget opp en virksomhet med vekt på militær informasjon og analyser, men driver ifølge britiske myndigheter også skjult informasjonspåvirkning til fordel for russiske statsinteresser. Storbritannia opplyser at virksomheten delvis koordineres gjennom den russiske presidentadministrasjonen, mottar finansiering fra det statlige selskapet Rostec og har forbindelser til personer i de russiske etterretningstjenestene.
Disse opplysningene støtter konklusjonen om at deler av informasjonspåvirkningen utføres gjennom identifiserbare organisasjoner med økonomiske og organisatoriske forbindelser til den russiske staten. De betyr derimot ikke at enhver prorussisk forfalskning kan knyttes til en av disse aktørene. En slik forbindelse krever særskilt dokumentasjon i hvert enkelt tilfelle, også når metodene ligner dem som tidligere er dokumentert.
Svensk forskning på russiske medieforfalskninger
Organisasjonsstrukturene bak russiske medieforfalskninger er også undersøkt i Sverige. I mai 2025 offentliggjør den svenske Myndigheten för psykologiskt försvar en forskningsrapport om SDAs virksomhet og evne til å gjennomføre informasjonsoperasjoner. Forskerne James Pamment og Darejan Tsurtsumia ved Institutt for psykologisk forsvar ved Lunds universitet har analysert mer enn 3 000 lekkede dokumenter. Materialet omfatter organisasjonens interne kommunikasjon, finansiering, arbeidsmetoder og organisatoriske kapasitet.
Rapporten beskriver SDA som en del av en langsiktig russisk informasjonskrig med statlig støtte. Samtidig fastslår forskerne at virkningen av operasjonen med de forfalskede nyhetssidene tidligere er blitt overvurdert. Ifølge rapporten har enkelte mottiltak også fått andre konsekvenser enn tilsiktet. Dette skillet er viktig i etterretningsanalysen. En aktør kan ha betydelige ressurser og stor kapasitet til å produsere og spre villedende opplysninger uten dermed å nå sine politiske mål. Antallet publiseringer sier ikke hvor mange mottakere som faktisk lar seg overbevise.
InformNapalm har tidligere omtalt russisk informasjonspåvirkning og organiserte nettverk i artikkelen Seiersdagen og russisk minnekultur i Sverige (Segerdagen och den ryska minneskulturen i Sverige), publisert 15. mai 2026. Undersøkelsen belyser hvordan ideologiske budskap, organiserte aktiviteter og informasjonsoperasjoner kan brukes til å påvirke samfunnsdebatten og forsterke motsetninger.
Informasjonspåvirkning rettet mot forholdet mellom EU og Ukraina
De forfalskede mediene utgjør bare én del av den russiske informasjonspåvirkningen. Også reelle politiske beslutninger brukes som utgangspunkt for villedende historier der sentrale opplysninger endres eller utelates.
En overvåkingsrapport fra oktober 2026 viser hvordan spørsmål om flyktningpolitikk, militærtjeneste og korrupsjon brukes i prorussisk desinformasjon. Rapporten er utarbeidet innenfor det EU-finansierte DARE-prosjektet og omfatter villedende opplysninger som ble spredt fra juni til august 2026. Materialet bygger på undersøkelser fra et regionalt journalistnettverk og andre deltakende organisasjoner. Konklusjonene står for rapportforfatternes egen regning og representerer ikke i seg selv et offisielt standpunkt fra EUs institusjoner.
Villedende opplysninger om EUs midlertidige beskyttelse
En tilbakevendende påstand er at EU fra 2027 helt vil slutte å gi midlertidig beskyttelse til ukrainere som er omfattet av militære tjenesteplikter. Historien får utbredelse etter en europeisk kunngjøring om endrede vilkår for visse grupper. Den 15. juli 2026 kunngjør Rådet for Den europeiske union at medlemslandene er blitt enige om å forlenge den midlertidige beskyttelsen for mennesker som har flyktet fra Ukraina, frem til 4. mars 2028. Samtidig presenteres nye vilkår for personer som er underlagt militære forpliktelser etter ukrainsk lovgivning, og som søker beskyttelse. Vilkårene fastsettes i Rådets gjennomføringsbeslutning (EU) 2026/1912 av 30. juli 2026. Bestemmelsene om militære forpliktelser trer i anvendelse 5. august 2026 og gjelder nye søkere. De gjelder ikke personer som allerede var omfattet av midlertidig beskyttelse i et medlemsland senest 4. august 2026, og som deretter har beholdt denne statusen i samme medlemsland.
I den manipulerte omtalen blir disse avgrensede vilkårene omgjort til en påstand om at EU generelt vil frata de berørte ukrainerne beskyttelsen. Andre historier hevder at ukrainske kvinner i EU må oppgi sin militære status gjennom den ukrainske appen Rezerv+ for å beholde retten til beskyttelse. Ifølge overvåkingsrapporten brukes opplysningene til å skape bekymring for mobilisering og fremstille EU som upålitelig overfor ukrainere som har flyktet fra krigen. Her finnes et reelt politisk beslutningsgrunnlag, men betydningen fordreies ved at sentrale vilkår og begrensninger utelates.
Forfalskede korrupsjonsanklager med et polsk medium som angivelig avsender
Den samme overvåkingsrapporten dokumenterer en forfalsket journalistisk undersøkelse som tilskrives det polske magasinet Do Rzeczy. Materialet spres sommeren 2026 gjennom prorussiske Telegram-kanaler i Odesa-regionen. Det inneholder beskyldninger om at en person som omtales som Ukrainas forsvarsminister, skal ha underslått mer enn én million dollar og brukt pengene til private formål. Forfalskningen presenteres med en forside som etterligner magasinets grafiske uttrykk.
Ifølge rapportforfatternes kontroll finnes det ingen tilsvarende publisering på Do Rzeczys nettsted. Den aktuelle utgaven av magasinet omtaler andre emner, og den forfalskede teksten inneholder språklige feil som avviker fra naturlig polsk. Historien følger det samme grunnleggende mønsteret som Le Point-forfalskningen. En etablert utenlandsk nyhetsorganisasjon brukes som falsk avsender for å gi oppdiktede opplysninger større troverdighet. At metoden går igjen, er likevel ikke tilstrekkelig til å fastslå at begge forfalskningene er produsert av den samme organisasjonen.
Informasjonspåvirkning som del av Russlands bredere hybridvirksomhet
Den digitale informasjonspåvirkningen skjer samtidig med en forverret sikkerhetssituasjon i Europa. Flere europeiske sikkerhetsmyndigheter beskriver russisk virksomhet der etterretningsinnhenting, cyberoperasjoner, sabotasje og desinformasjon forekommer parallelt. Den 12. oktober 2026 rapporterer Reuters fra en pressekonferanse i Berlin der Tysklands innenriksminister Alexander Dobrindt advarer om en omfattende skyggekrig. Sjefen for sikkerhetstjenesten BfV, Sinan Selen, beskriver russisk hybridvirksomhet som en trussel som omfatter informasjonsmanipulasjon, sabotasje og andre destabiliserende handlinger.
Uttalelsene kommer blant annet etter et mistenkt sabotasjeforsøk ved Leipzig/Halle lufthavn i august 2026. Her ble det funnet en drone med sprengstoff. Tyske myndigheter har holdt russiske aktører ansvarlige for den mistenkte operasjonen, mens Russland avviser beskyldningene. Hendelsen illustrerer hvordan europeiske sikkerhetsmyndigheter vurderer at ulike former for hybridvirksomhet kan forekomme samtidig.
Det finnes imidlertid ingen offentlig fremlagt dokumentasjon som knytter forfalskningene av Le Point og Do Rzeczy til det mistenkte sabotasjeforsøket. Sammenhengen gjelder det bredere sikkerhetspolitiske trusselbildet, ikke en fastslått felles operativ ledelse. Informasjonspåvirkning må derfor analyseres både som en selvstendig aktivitet og som en mulig del av større strategiske sammenhenger.
Etterretningsanalytisk vurdering
De gjennomgåtte kildene støtter at russisk informasjonspåvirkning både omfatter identifiserte organisasjoner med statlige forbindelser og enkeltstående operasjoner der de ansvarlige aktørene ennå ikke er fastslått. Den britiske regjeringens sanksjonsgrunnlag og forskningen på SDA viser hvordan deler av virksomheten organiseres og finansieres. Samtidig krever enhver konkret forbindelse til en bestemt organisasjon særskilt dokumentasjon. Likheter i metoder og budskap er ikke nok til å fastslå felles styring.
Le Point-saken viser en dokumentert spredning fra prorussiske Telegram-kanaler og russiske nyhetsmedier til Pravda-nettverket. NewsGuards senere undersøkelse viser dessuten hvordan KI-tjenesten Claude gjengir den falske historien med henvisning til et av nettstedene i nettverket. Dette er et konkret eksempel på at republisert desinformasjon kan få ytterligere spredning gjennom KI-basert informasjonsformidling. Den dokumenterte spredningen betyr likevel ikke at alle ledd er blitt styrt av den samme aktøren. Undersøkelsene viser heller ikke at KI-modellenes interne kunnskapsgrunnlag er blitt permanent endret.
Flere av de undersøkte kampanjene er rettet mot spørsmål som har betydning for Ukrainas internasjonale forbindelser. Korrupsjon, militærtjeneste, flyktningpolitikk og europeisk sikkerhetssamarbeid er tilbakevendende temaer. Disse temavalgene er forenlige med de strategiske målene europeiske myndigheter har knyttet til russiske påvirkningsorganisasjoner. De viser likevel ikke i seg selv at operasjonene har lykkes med å påvirke opinionen eller endre politiske beslutninger.
Det er derfor avgjørende å skille mellom dokumentert aktivitet og påviste virkninger. Antallet forfalskninger, republiseringer eller KI-genererte svar kan beskrive omfanget og spredningen av en operasjon. Det er derimot ikke et direkte mål på mottakernes tillit til opplysningene eller deres politiske gjennomslagskraft. En faglig begrunnet vurdering må skille mellom identifiserte aktører, dokumenterte metoder, vurderte mål og faktisk oppnådde virkninger.
Konklusjon
De dokumenterte russiske påvirkningsoperasjonene viser hvordan etablerte mediers troverdighet utnyttes til å spre oppdiktede opplysninger. Forfalskede artikler og videoer kan presenteres som uavhengig journalistikk, samtidig som reelle myndighetsbeslutninger tillegges en misvisende betydning. Gjennom organisert republisering kan den samme historien forekomme på mange nettsteder og fremstå som bekreftet av flere kilder.
Le Point-saken viser hvordan en påstått journalistisk undersøkelse som aldri har eksistert, blir spredt gjennom prorussiske informasjonskanaler og Pravda-nettverket. Opplysningene dukker deretter opp i KI-genererte svar. Forløpet viser hvordan villedende informasjon kan bevege seg mellom ulike informasjonsmiljøer og nå mottakere som ikke kjenner opprinnelsen. Den opprinnelige produsenten og den interne styringen av hele spredningskjeden er likevel ikke blitt fastslått.
For etterretningsanalyse basert på åpne kilder er det derfor nødvendig å undersøke både innholdet og spredningsveiene. En angivelig originalkilde må kontrolleres, publiseringenes kronologi må kartlegges, og eventuelle organisatoriske forbindelser må dokumenteres. Samtidig må man tydelig skille mellom dokumentert aktivitet, vurderte mål og faktisk oppnådde virkninger. Uten dette skillet risikerer man å overvurdere informasjonsoperasjonenes koordinering eller gjennomslagskraft.
Den viktigste sikkerhetsrisikoen er at organisert informasjonspåvirkning kan nå nye mottakere uten å bli oppfattet som propaganda. Når falske opplysninger opptrer under navnene til etablerte medier og deretter gjengis av digitale informasjonstjenester, blir det vanskeligere å gjennomskue hvor de kommer fra. Dermed blir det også vanskeligere å vurdere hvor pålitelige opplysningene er.
Materialet er sammenstilt av Andrij Lisitsyn for InformNapalm.
Flere artikler fra InformNapalm
- Sverige og Finland styrker forsvarssamarbeidet i Østersjøen
- Ukrainas marine slår til mot kystmissilsystemet Bastion på Krim
- Russlands dronetrussel 2026–2027 og hva NATO kan lære av Ukraina
Materialet kan fritt deles og republiseres med kildehenvisning. Creative Commons – Navngivelse 4.0 Internasjonal – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og X.
InformNapalm mottar ikke økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Arbeidet finansieres utelukkende av frivillige bidrag fra enkeltpersoner og lesere. InformNapalm kan også støttes med månedlige små donasjoner via BuyMeACoffee.









