I løpet av 2024 ble det igangsatt eksperimentell installasjon av Starlink-terminaler på russiske rekognoserings- og angrepsdroner med sikte på å omgå ukrainske systemer for radioelektronisk krigføring. Mot slutten av 2025 og begynnelsen av 2026 utviklet denne bruken seg til en etablert og systematisk praksis med direkte innvirkning på gjennomføringen av angrep mot sivil infrastruktur.
Satellittbasert kommunikasjon via Starlink muliggjør stabil styring under forhold med aktiv radioelektronisk forstyrrelse, sanntidsoverføring av operative data samt økt rekkevidde og treffsikkerhet. Denne anvendelsen har medført en teknisk styrking av den operative kapasiteten til russiske ubemannede luftfartssystemer.
Dokumentert bruk på russiske ubemannede luftfartssystemer
Tilgjengelig dokumentasjon viser installasjon av Starlink-terminaler på flere typer russiske ubemannede luftfartssystemer.
1. Droner av typen Shahed, også kjent som Geran, med rekkevidde på opptil om lag 2 000 kilometer, er i perioden 2024–2026 observert med Starlink-utstyr på nedskutte eksemplarer.
2. Droner av typen Molniya, inkludert variantene Molniya-2 og Molniya-2R, med en rekkevidde på om lag 50–60 kilometer, er tilpasset rekognoserings- og angrepsoppdrag. Dokumentasjon viser bruk av Starlink Mini fra og med desember 2025, blant annet innenfor den russiske enheten Rubikon.
3. Droner av typen BM-35, med rekkevidde på opptil om lag 500 kilometer, er observert med Starlink-installasjoner i forbindelse med angrep mot Dnipro og Odesa i januar 2026.
Opplysninger fra vestlige og ukrainske undersøkelser, inkludert publiseringer i Der Spiegel med bekreftelser fra Ukrainas militære etterretningstjeneste, samt analyser fra Defense Express, Institute for the Study of War og eksperten innen radioelektronisk krigføring Sergiy Beskrestnov, viser at Russland bevisst trapper opp bruken av Starlink for å motvirke ukrainske forstyrrelsessystemer.
Innførsel av Starlink-utstyr til Russland gjennom omgåelse av sanksjoner
Til tross for gjeldende sanksjoner og produsentens offentlige uttalelser om manglende direkte leveranser til Russland, skjer innførsel av Starlink-terminaler gjennom parallellimport via tredjeland.
En OSINT-analyse gjennomført av forskere tilknyttet Nordsint, og publisert av InformNapalm i januar 2026, viser at innførselen skjer gjennom transitt via land i Midtøsten, Sentral-Asia og Asia. Aktivering av terminalene skjer gjennom kontoer registrert utenfor Russland, i kombinasjon med bruk av villedende tolldeklarasjoner.
I denne sammenhengen har InformNapalm mottatt kopier av luftfraktdokumenter fra selskapet Emaross Group FZE. Dokumentasjonen gjelder en forsendelse fra Dubai World Central i De forente arabiske emirater til Bisjkek i Kirgisistan i mai 2024. Denne ruten forekommer gjentatte ganger i dokumenterte eksportmønstre til Russland.
En gjennomgående metode i disse transportene er manipulering av tollklassifisering. I de aktuelle fraktdokumentene ble Starlink-utstyr deklarert som rutere og adaptere med HS-kode 87089900, beregnet på bildeler, i stedet for telekommunikasjonsutstyr. Metoden benyttes for å redusere sannsynligheten for avdekking ved tollkontroller.
Samlet sett indikerer tilgjengelige opplysninger en systematisk tilførsel av Starlink-utstyr til Russland for militær bruk.
Konsekvensvurdering og identifiserte behov for tiltak
Den samlede informasjonen viser at tilførselen av Starlink-terminaler til Russland medfører direkte militære og humanitære konsekvenser. Bruken i droneangrep mot sivil energiinfrastruktur påvirker strøm-, vann- og varmeforsyningen, særlig i vinterperioder.
Den samlede vurderingen viser behov for styrket eksport- og transittkontroll av satellitt- og telekommunikasjonsutstyr til land som benyttes som videreeksportknutepunkter til tredjeland. Videre foreligger det behov for analyse av leverte terminaler samt gjennomgang av deres faktiske bruk.
Tekniske og administrative tiltak for å begrense eller blokkere terminaler som brukes i strid med sanksjoner utgjør ytterligere tiltaksområder. Samordning mellom sanksjonsmyndigheter, tollmyndigheter og produsenter vurderes som nødvendig for å identifisere lastmaskering og manipulering av tollkoder.
Bruken av Starlink i russiske militære systemer innebærer at teknologien ikke lenger kan betraktes som utelukkende sivil. Kontroll av leveransekjeder vurderes dermed å utgjøre et sikkerhetsspørsmål med direkte tilknytning til beskyttelsen av sivilbefolkningen.
Terrorangrep mot sivilt persontog med russiske droner utstyrt med Starlink
Et konkret eksempel på konsekvensene av Russlands bruk av Starlink i militære droneoperasjoner er et målrettet angrep som ble gjennomført av russiske angrepsdroner mot det sivile nattoget nr. 47/103 Barvenkovo–Tsjop, som transporterte 291 passasjerer.
Etter tilgjengelige opplysninger avfyrte de russiske væpnede styrkene tre angrepsdroner av typen Shahed. Dronene innhentet toget i nærheten av tettstedet Jazykove, rundt 77 kilometer fra frontlinjen. Én drone traff skinnegangen foran lokomotivet, mens to andre traff en passasjervogn midt i togsettet.
Gjennomføringen indikerer at angrepet ikke var tilfeldig, men samordnet. Operatørene av de ubemannede systemene hadde gjennom sanntidsovervåking mulighet til å konstatere at angrepet var rettet mot togvogner med sivile passasjerer.
Ifølge opplysninger publisert av det ukrainske tidsskriftet Fokus uttalte radio- og forsvarseksperten samt rådgiver for Ukrainas forsvarsminister, Sergiy Beskrestnov, at Shahed-dronene som ble brukt i angrepet var utstyrt med satellittkommunikasjonssystemet Starlink.
Internasjonale reaksjoner og tekniske forutsetninger
Samme kveld, 27. januar, rettet Polens utenriksminister Radosław Sikorski en offentlig oppfordring til Elon Musk om å begrense den russiske militærmaktens bruk av Starlink. Oppfordringen ble offentlig besvart av Elon Musk, som avviste krav om tiltak.
I denne sammenhengen bør det bemerkes at selskapet SpaceX teknisk har mulighet til selektivt å deaktivere sine terminaler. I september 2023 forekom opplysninger i internasjonale medier om at Elon Musk i 2022 i hemmelighet skal ha beordret stans av Starlinks satellittkommunikasjon i området rundt den midlertidig okkuperte Krim-halvøya. Tiltaket skal ha vært ment å forhindre en ukrainsk operasjon som omfattet bruk av maritime droner. Målet var fartøyer tilhørende Svartehavsflåten. Disse befant seg i havnene i det midlertidig okkuperte Sevastopol.
Det kan ikke utelukkes at omfattende internasjonal oppmerksomhet og bred mediedekning kan påvirke fremtidige standpunkter. Et stort antall publiseringer i innflytelsesrike internasjonale medier omtaler bruken av Starlink i russiske droneangrep. Disse publiseringene vurderes å kunne bidra til økt bevissthet om tilknyttede sikkerhetsrisikoer. Risikoene er knyttet til bruk av teknologien i angrep mot sivilbefolkningen. Problemstillingen gjelder ikke bare Ukraina. Den har også relevans i en bredere internasjonal sammenheng.
Andre artikler av InformNapalm
- Forhandlinger uten våpenhvile følger etablert stormaktslogikk
- Privat diplomati truer europeisk sikkerhet og svekker den transatlantiske orden
- Trepartssamtaler i Abu Dhabi mens russiske angrep fortsetter
Distribusjon og opptrykk med henvisning til kilden er velkommen! Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter.
InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste sponsorer er individuelle frivillige og lesere. Du kan også støtte InformNapalm ved å gi månedlige minidonasjoner via Buymeacoffee.
