Valerij Zaluzjnyj, Ukrainas ambassadør i Storbritannia og tidligere øverstkommanderende for de væpnede styrker, deler sitt syn på konflikten og dens dype innvirkning på Ukraina og verden ved Det Kgl. Institutt for Internasjonale Studier (Chatham House).

Zaluzjnys tale har også blitt publisert på ukrainsk på medieplattformen Ukrainska Pravda.

Ærlighet i kampen for fremtiden

Jeg er dypt takknemlig for muligheten til å tale her og setter stor pris på invitasjonen til dette betydningsfulle stedet. Det er en ære å være her blant dere, mange kloke og respekterte mennesker. Før jeg fortsetter, vil jeg gjerne uttrykke min oppriktige takknemlighet for deres uvurderlige støtte. Takk for at dere støtter oss i denne avgjørende kampen, så vi kan fortsette å kjempe sammen.

Jeg håper at vi, til tross for politikernes svakheter, vil oppnå seier, ikke bare for Ukraina, men for hele den frie siviliserte verden, i lys av de utfordringene som preger det 21. århundre.

La meg være ærlig. Kun gjennom åpenhet kan vi forstå de prosessene som utvikler seg. Jeg vil presentere fakta som kan tolkes som viktige vurderinger. Dere må selv avgjøre om de er vitenskapelige.

Vestens rolle i kampen for demokrati

Det første faktum jeg vil fremheve, er termen “det kollektive vest.” Denne termen refererer til en gruppe utviklede land med sterke økonomier, demokrati og effektive forsvarssystemer, som NATO. I kontrast til dette finnes det autoritære stater med sentralisert makt, der fravær av demokratiske institusjoner utgjør en alvorlig trussel mot økonomisk stabilitet, ofte avhengig av naturressurser eller planlagt regulering som prioriterer den herskende eliten.

Noen stater har, ut fra historiske omstendigheter og folkets mot, klart å frigjøre seg fra autoritære regimer. Av disse har noen modig sluttet seg til vesten, mens andre, ofte på grunn av motstand fra autoritære imperier, fortsetter sin heroiske kamp for å bli en del av den siviliserte verden, selv med risiko for å miste sin uavhengighet. Eksempler på dette inkluderer Georgia og Belarus, som formelt har blitt fratatt sin uavhengighet. Ukraina, som har kjempet mot Russland i mange år, befinner seg nå midt i en krig for sin frihet.

Utfallet av krigen og dens konsekvenser

Det er verdt å merke seg at Ukraina, i motsetning til Belarus og Georgia, som nesten uten blodsutgytelse mistet sin uavhengighet, har kjempet heroisk for sin frihet i nesten et tiår. Den storslåtte krigen har vart i nesten tre år, noe som har resultert i over 30.000 døde og hundretusener sårede. Til tross for denne tragedien fortsetter vår utrettelige motstand. Dette viser tydelig at vi, ukrainere, streber etter å bli en del av den siviliserte vestlige sfæren. Vi har rett til å forme vår fremtid, til tross for alle hindringene vi møter. Vår motstander benekter våre ønsker og prøver å utslette vår nasjon, noe som bekreftes av historiske hendelser som Holodomor (menneskeskapt hungersnød) samt grusomhetene i Butsja og Hostomel. Derfor er en fremtidig fredelig sameksistens umulig. Ingen fredsinitiativer kan betraktes som troverdige hvis de ikke bygger på gjensidig respekt.

Vestens reaksjon på aggresjon

Situasjonen i Ukraina i dag er en konsekvens av vestens uvillighet til å påvirke det globale sikkerhetssystemet. Ved å utnytte vestens svakheter, og spesielt USAs, har Russland allerede i 2008 innledet utvidelsen av sin “sikkerhetssone”. Den stille krigen mot Ukraina begynte i 2014. Vesten reagerte da med manglende besluttsomhet, noe som resulterte i den blodigste krigen i Europa i det 21. århundre.

Putin truer i dag med atomvåpen for å skremme vesten, mens vestlige politikere, ofte avhengige av sine velgere, prøver å unngå opptrapping. Hvis Putins ambisjoner bare skulle begrenses til Ukraina, er det nå klart at vesten må handle for å sikre sine borgeres sikkerhet.

Vesten undervurderte Ukraina. Vestlige medier, redde for Putin, vurderte opprinnelig at Ukraina ville falle på tre timer og deretter tre dager. Da virkeligheten kom frem, nølte vesten i sin støtte, av frykt for atomkrig, noe som førte til at vi knapt kunne oppnå betydelige fremskritt mot Russland i 2023. Resultatet er at konflikten har blitt langvarig, og dens utfall er usikkert. Dette førte til et tapt øyeblikk for å avslutte krigen ensidig. Denne realiteten berører oss alle i dag.

Er det virkelig en hemmelighet at Kina, Nord-Korea og Iran åpent har tatt stilling for Russland mot Ukraina? Mange har knapt kjennskap til Ukrainas geografiske plassering. Med organisasjoner som BRICS på fremmarsj, hva vil vesten gjøre? Vil frykten for opptrapping fortsette?

Sikkerhet og fremtidsbevissthet for Ukraina

Et annet sentralt faktum er at krigen har gjennomgått betydelige forandringer. Den tradisjonelle krigføringen, som var kjent frem til 1953, eksisterer ikke lenger. I 2023 trådte det inn en ny æra med introduksjonen av nye våpentyper på slagmarken. Kritikere, selv blant vestlige ledere, som tidligere har utfordret meg, er nå blitt bevisste på de endringene som kunstig intelligens har ført med seg. Ingen ler lenger. I Storbritannia gjennomføres nå en viktig gjennomgang av den nasjonale sikkerhetsstrategien, mens NATO forblir stille. Hva sier dette om den globale sikkerheten? Er den fortsatt avhengig av jagerfly, hangarskip og dyre missiler? Lærdommene fra denne konflikten har dessverre ikke ført til noen økt innsikt.

Globale allianser og nye trusler

Vi, ukrainere, som kjemper for vår frihet, ser lys i enden av tunnelen. Vi streber etter tre grunnleggende aspekter.

Følelsen av egen sikkerhet

Vi har behov for garantier for at Ukraina ikke vil bli utsatt for angrep i minst 100 år. Vår sikkerhet må stå i forhold til våre barns sikkerhet. En enkel løsning er at Ukraina slutter seg til NATO eller omformes til en NATO-lignende statsdannelse. I dag finnes det ikke noe alternativ.

Følelsen av grenseløse utviklingsmuligheter

Hver borger i Ukraina må ha ubegrensede muligheter, noe som forutsetter at vårt krigsharde land gjenoppbygges. Dette emnet diskuteres flittig i vest. Men hvordan kan gjenoppbygging skje uten sikkerhet? Er det virkelig noen sjanse for investorer å satse i et land med risiko for krig? Dessverre er svaret nei. Uten sikkerhet eksisterer det ingen langsiktige utsikter.

Følelsen av å høre til

Hver ukrainer må føle at de er hjemme, i sitt kjære fødeland, hvor foreldrene deres hviler, og med sikkerhet for sine barn.

Historiske lærdommer og fremtidige veier

Jeg er ikke her for å kritisere vesten eller NATO. Ingen skylder Ukraina noe, ikke engang i henhold til Budapest-memorandumet. Ukraina kjemper uopphørlig for sin overlevelse. Jeg håper at filosofiprofessoren George Santayana ikke hadde rett da han sa at de som glemmer sin historie, er dømt til å gjenta den.

Valerij Zaluzjnyj, Ukrainas ambassadør til Storbritannia og Nord-Irland, tidligere øverstkommanderende for de ukrainske væpnede styrker (2021-2024).

Andre artikler av InformNapalm

• Hvordan Rosatom styrker utviklingen av russiske krysserraketter
• Designbyrå Raduga: Russlands missilproduksjon til tross for sanksjoner
• Århundrets russisk-indiske kontrakt for levering av S-400

Distribusjon og opptrykk med henvisning til kilden er velkommen! Creative Commons – Attribution 4.0 International – CC BY 4.0. Følg oss på Facebook og Twitter.

InformNapalm har ingen økonomisk støtte fra noen regjering eller sponsor. Våre eneste sponsorer er individuelle frivillige og lesere. Du kan også støtte InformNapalm ved å gi månedlige minidonasjoner via Buymeacoffee.